10 / July / 2010 Cabo Verde

Det er stille og rolig, men fuktig og varmt i Mindelo i dag. 33 grader og 75% fuktighet viser instrumentet inne i båten. De siste par ukene som vi har vært her har det som regel vært litt vind og derfor ikke så klamt. Men i dag, når Stein sjekket satelittbildene ser det ut til at stillebeltet strekker seg helt opp hit! Stillebeltet er beltet omkring Ekvator hvor seilskipene ble liggende å drive i gamle dager og som vi kanskje kommer til å krysse med motorkraft om det tar for lang tid med bare seilkraft. Det kan riktignok komme voldsomme squalls eller bygevær også i denne sonen, så det blir spennende å komme dit. Men i dag strekker altså stillebeltet seg hit, og det er stille og klamt. Nå har vi vært her i to uker, og det er lenger enn vi planla.. Hørt den før? Nok om det. La meg heller fortelle litt om disse øyene midt ute i Atlanterhavet og det vi har opplevd. Da portugiserne kom hit på 1400-tallet var det ingen her! Bare karrig, vulkansk landskap. Men svært sentralt plassert! Øyene ble sentrale i slavetrafikken, og senere var de en sentral havn for kull og forsyninger til skip på vei mot Sør-Atlanteren. Nå er de ikke så viktige lenger og har fått sin frihet.. Det er stor fattigdom her, men de forsøker også å få til noe. Ønsket er visstnok en turistsatsning a la Kanariøyene, og da vi kikket oss rundt på universitetet her i byen var det tydelig at kursene tildels var rettet mot turisme. Vi er ikke så stive i portugisisk, men skjønte at man bl.a. kunne utdanne seg til turistguide. Mange snakker engelsk, og er i hvert fall villig til å prøve å kommunisere! Det hjelper godt. Like ved marinaen her er det et nyåpnet \"complexo de turismo\", som heter Pont d\'Agua, \"vannkanten\" eller noe sånt. I noen av beskrivelsene vi hadde lest før vi kom hit ble det anbefalt å gå dit. Billigst og best i byen! Og det er fint der, med vakt i porten som sørger for at bare betalingsdyktige gjester slipper inn. Vi har vært der og sett VM fotball og vi har vært der og spist middag, badet i bassenget og kost oss. Skikkelig Syden sted. Dørvakta, Pedro, har forresten bodd i Norge og snakker varmt om fiskebollene han spiste på 60-tallet. Men vi kan ikke være bekjent av å tilbringe dagene inne på en turistghetto! Så vi har beveget oss innover i det ukjente, i bakgatene og på mer Mindelo-standard kafeer. Vi handler mat i de små supermarkedene. Av og til kjøper vi frukt av en av damene som har plassert seg med en balje med bananer, tomater eller mango på utsida av butikken. De har en slags indre justis som gjør at når en av bananselgerne har fått oss på kroken er det ingen andre som prøver å bryte inn med samme tilbud. Da blir det eventuelt tilbud om tomater. Vi har vært innom det store grønnsaksmarkedet også, men det er litt overveldende og vanskelig å bare gå og se.. Og om du vil kjøpe er det vanskelig å få velge hvilke bananer du vil ha. Vi har i hvertfall ikke endt opp med de beste bananene fra disse damene. De vet hvilke varer de vil tilby når det er urutinerte fruktkjøpere de har foran seg. Ellers viser det seg at det er kineserne som har overtatt! Har aldri sett så mange China-shops som her i Mindelo. På 100 meter fortau har du passert 10 forskjellige. I Spania og i Hellas hadde alle kineserne samme utvalg av klær og juggel, vesker, plastbaljer, sminke, kjøkkentøy, vaskemidler, leker. Her har de tildels spesialisert seg så en forretning har mest klær, en annen elektriske apparater, en tredje kina verktøy en fjerde plastbeholdere. Undres på om det er det samme over hele Afrika, at kineserne overtar handelen. I Middelhavslandene var dessuten de ansatte i butikkene kinesere, men her er kineserne sjefer og har ansatt lokale som betjening og vakter. Den typiske bebyggelsen på KappVerde er først og fremst fargerik! Man er ikke redd for å brukke knallfarger på fasaden, og ser ikke så mye på om nabohusene harmonerer. Knallrosa, limegrønt, lyseblått og lilla i skjønn forening. Det minner mest av alt om Karibia, synes jeg . Ellers er det kontraster. De flotteste husene med vakthunder og sikker port kan godt ligge vegg i vegg med en ruin. Kontrastene blir tydelige der det bygges store komplekser også. Borte ved Laginha, bystranda, er det et halvferdig stål-og-glass palass med det klingende navnet Copacabaña. I bakgården har de noen plankeskur med bølgeblikktak hvor noen bor med sin familie, og lever av å drive kombinert telefontjeneste og \"restaurant\". De har et flott bibliotek rett over gata for marinaen, Biblioteca Municipal. Stein og Thorstein har tilbragt mange dager der for å få ro til arbeid og studier. Riktignok er det et begrenset utvalg av bøker de har i hyllene, men det som er der er godt utvalgt. Klassisk litteratur og fagbøker innen språk, historie og naturvitenskap. Alt er på portugisisk så det er begrenset hva vi får ut av det. Cabo Verde er en del av det lusofoniske språkområde som omfatter alle land i verden med portugisisk som språk. Det er faktisk ganske mange! Biblioteket har mange ansatte til å passe på samlingen og lokalene, men også en ganske stor gruppe alvorlig studerende KappVerdianere. På den annen side har vi ikke funnet annet en en eneste bokhandel, og de solgte bare pensumlitteratur til skoleelever så det ut til. Og ingen bladsjappe i hele byen! Stein tror det er den første byen han har besøkt hvor man ikke får kjøpt blader eller aviser! Forrige helg kom det opp et oppslag om at marinakontoret ble stengt mandag 5. juli pga Independence Day! Aha, et arrangement vi måtte få med oss. Søndag ettermiddag gikk vi en tur i byen, men fant at alt var stengt. Det var rigget til en scene et sted og noen hadde dratt ølkranene ut på gata. Men vi skjønte visst ikke sammenhengen.. Så viste det seg at mye av feiringen av nasjonaldagen, som var mandag, ble avholdt på søndag kveld og natt til mandag. Fest i gatene. Ikke det at vi gikk glipp av noe for musikken var fullt hørbar langt inne i sengene på SY Sirius! Jeg var litt nedfor da jeg skjønte at jeg hadde gått glipp av dansing og folkeliv, men sjansen skulle by seg igjen om noen dager viste det seg. Før jeg sier mer om det må jeg nevne militærparaden på selve dagen. Vi hadde sett dem øve på marsjeringa i dagene før, men da aldri med våpen. En av dem hadde en spade over skuldra på øving, men ellers var de ikke utstyrt for kamp. Den 5.juli var det stramme soldater med gevær på skuldra som marsjerte! Og folk applauderte. I følge \"CIA World Fact Book\" bruker landet 0,5% av BNP på forsvar, og har ingen konfliktsaker gående med noen annen stat. Av alle verdens land ligger Cabo Verde som 165 av 174 på rankingen når den gjelder andel av statsbudsjettet som er forsvarsutgifter. Altså et fredelig land! Men frigjøringsdagen den 5. juli markerte altså frigjøringen fra Portugal i 1975. To dager senere, den 7. juli ble vi bedt av marinaen om vi kunne flagge med \"all those little flags\" igjen. Altså stor flagging i riggen. Det viste seg at det skulle komme storfint besøk til byen, presidenten til nettopp Portugal! Denne dagen var hele byen ute i gatene som omkranser Rådhuset, \"Camara Municipal\". Etterhvert kom de dresskledte med propp i øret og sjekket forholdene. Politifolk ryddet gatehjørnene. Lokale politikere kom i busslaster og ble klappet inn av folkemengden og svarte Mercedeser svingte opp. Til slutt fikk vi glimt av den gjestende presidenten som vinket til folket. Det er tydelig at det er et godt forhold mellom KappVerdianerne og de gamle koloniherrene. Dagen ble avsluttet med stor fest oppe i gata igjen. \"Gala Cantar- Cabo Verde\". På en stor åpen plass, som ser ut som fundamentet til en revet bygning, var det rigget til en stor scene. Rundt kantene av plassen var det rigget til servering av ymse mat og drikke. Det var grillmat, godteri, øl, brus og diverse egenproduserte drikker og annet av ulik kulør..Vi tok omsider del i gatefesten. Det var folk i alle aldre, men når gjennomsnittsalderen på befolkningen er 23 år er det klart en overvekt av ungdom! Etter en stund fikk Ingeborg en svingom med Ivy, en av de lokale, noe hun ikke satte så veldig stor pris på.. Uforståelig for hennes danseglade foreldre.. Etterhvert fikk hun også nok av at foreldrene hennes danset med til rytmene av musikken. Resten av konserten fikk vi derfor med oss fra båten. Dvs vi fikk med oss det som var til vi sovnet, festen var ikke slutt før i 4-5 tia på morran. Men det er virkelig fengende rytmer som fremføres av KappVerdianerne! I vinter var det visstnok mange seilere som seilte forbi Cabo Verde, uten å stoppe. Årsaken var utbruddet av Dengue-feber som hadde startet i november. Vi visste ikke om det var over ennå da vi kom, men det var det ikke. Den fredagen vi kom viste det seg å være fridag! En politivakt på brygga her fortalte at de hadde fått fri \"to clean their houses because of the Dengue-fever\". Vi så ikke noen stor vaskeaktivitet der vi gikk og er ikke så sikker på om fridagen ble benyttet etter hensikten her i byen.. Men så har det visstnok heller ikke vært noen tilfeller av feberen på denne øya eller de andre øyene her i nord. Men informasjonskampanjene rekker jo hit også, med oppslag om hva som kan gjøres. Det dreier seg først og fremst om å unngå at det blir stående ferskvannsdammer i oppvaskkummer, blomsterpotter o.l. Dessutene ser vi det flimrer oppfordringer om å bruke myggspray nederst på skjermen ved sendingene fra TCV, Television Cabo Verde. Får håpe de får bukt med utbruddet for det er ingen hyggelig sykdom dette. En annen ting vi hadde hørt før vi kom var at alt må ryddes bort fra dekk eller låses fast for å unngå tyveri fra båten. Og man må ikke bruke minibank på kvelden eller når man er alene.. Vår opplevelse har vært at det er politivakt eller vaktselskaper som passer på overalt! Her på marinaen sitter det en eller flere døgnet rundt og følger med. Ved enhver minibank står det minst en vakt. Det gjelder forøvrig selv når minibanken er tom for penger..Kan hende er dette noe som har kommet i den senere tid i forbindelse med at man vil gjøre landet til et attraktivt turistmål. Så vi føler ikke at det er utrygt her i det hele tatt. Men tigging er det! 20% lever under fattigdomsgrensa i følge Wikipedia. Det er veldig lite industri og heller ikke så mye jordbruk, så hva skal de leve av? Tradisjonelt har de ikke fisket så mye heller, og et sted leste jeg at de selger storparten av fiskekvotene sine til EU fiskere! Nå er halvparten av inntektene i landet penger som blir sendt hjem fra KappVerdianere i utlandet. Får virkelig håpe de klarer å utvikle landet sitt til å et som kan brødfø seg selv! Til slutt vil jeg nevne litt om de andre båtene som ligger her i havna. Det mest iøynefallende er at det er en kirkegård for gamle vrak lengst inne. En rusten hydrofoil ligger strandet et sted og ellers er det både fiskefartøy og frakteskuter det er lenge siden var ute av havna. Det er ferjekai her hvor det går ferge to ganger om dagen til naboøya Sao Antao. Det er et verft lengst ute hvor det ligger endel båter inne til reparasjon. Der ligger også et amerikansk militærfartøy forresten. Mannskapet derfra har vi møtt på Pont d\'Agua da USA spilte VM-kamp mot Ghana. De forteller at de er her for å drive \"crosstraining\" med KappVerdianerne..Nå har vi hørt at Cabo Verde er det første afrikanske landet som skal ta i mot en av fangene fra Guantanamo. Det er vel mer samarbeid på gang kanskje.. Her borte hvor vi ligger er det seilbåter og fiskebåter. Fiskebåtene i denne sammenheng er her for å ta med turister ut. De er ute nesten hver dag, men vi ser aldri noen fangst. Så vi tror de bare fanger dem og ser på dem, \"catch and release\". Kjempelange stenger og noen voldsomme sneller er de utstyrt med, og en spesialstol som de spenner seg fast i når de skal slåss med de virkelig store kjempene.. Av seilere er det , mange nasjonaliteter. Tyske, portugisiske, men flest franskmenn tror jeg. På langtur som oss. Ei jente vi snakket med har vært her i 6 måneder etter mastehavari.. Vi føler med dem og håper de snart får forsikringsoppgjør og kan kjøpe ny mast! Mannen hennes var reist til Frankrike for å tjene litt penger og hun passer båten og bidrar litt til reisekassa med å selge håndmalte postkort til turister. Ikke lett å bli feit på her i Mindelo! På en annen båt er det et Sør-Afrikansk ektepar som venter på å gro sammen etter å ha blitt overkjørt av en fyllekjører for ei uke siden! De kan nok være glade for at de overlevde for de ble ganske oppkuttet. De skryter imidlertid av sykehusbehandlinga de fikk, selv om det er litt røft og det ikke brukes så mye bedøvelse.. Selv om fyllekjøring er forbudt her også, er de redd det ikke blir noen sak mot bilføreren. Det er de selv som må saksøke og det spørs vel om de vil vente på at en rettssak skal komme opp. Et sveitsisk ektepar kom seg avgårde mot Salvador i Brasil, men en stund så det ut til at de skulle bli forsinket også.. De ble de pårent av en av turistfiskebåtene som lå på samme brygge. Fiskebåten mista motorkrafta på vei ut av båsen sin og blåste rett inn i sia på sveitseren. Den flotte stålrekka på seilbåten fikk seg en alvorlig knekk, men ikke verre enn at de kan seile med den til Brasil. Det er sikkert mer jeg burde fortelle fra besøket vårt i Mindelo, men dette reisebrevet er vel blitt langt nok. Vi skal gjøre båten seilklar nå, for neste strekk mot Brasil. I luftlinje er det ikke lenger enn til Las Palmas, men med passering av stillebeltet foran oss må vi nok legge ruta i forhold til været. Visstnok er det best å gå rett sør herfra, og så legge kursen vestover når vi er kommet på den sydlige halvkule.. Det blir litt av en milepæl! Gjertrud