13 / February / 2011 Grenada!

En måned i Grenada, The Spice Island. Stein har hatt et par uker i USA mens vi har vært her, men vi andre begynner å kjenne oss hjemme her nå! Som så mange ganger før, jo lenger vi blir et sted jo mer liker vi oss. Vi har "gjort" mye av det vi har lest om i turistguidene: matet apene på Grand Etang, gått tur i regnskogen og besøkt noen fosser. Vi har besøkt den berømte stranda Grand Anse, vi har vært på søndagsgrillinga på Hog Island hos Roger's bar, vi har besøkt Fort George og Nasjonalmuseet, og vi har tatt buss opp til den tidligere plantasjen, nå sjokoladefabrikken på Belmont Estate. Så har vi møtt mye folk, seilere vi kjenner fra Brasil eller Trinidad, og noen har vi aldri møtt før. Og ikke minst Rhythm fra Canada! En stor, fancy katamaran med tenåringer ombord! En annen familie som vår, som har solgt huset sitt og satt avgårde for å seile jorda rundt. Joey og Olivia er 17 og 14, som Ingeborg og Thorstein, og i to uker var det toppen å "hang out" med nye venner! Våre argentinske venner på Ypake kom også opp fra Trinidad og en ettermiddag var vi alle ankret her i Prickly Bay. Da var det 7 ungdommer mellom 9 og 18 i gjengen som fartet i dinghy mellom båtene! Kan vel ikke bli bedre! Rhythm familien er en veldig så sporty familie, og sammen med dem og noen andre "yachties" har vi vært på tur i regnskogen et par ganger. Vi møtte Olivia, Joey, Peggy og David på en "hash" og alle likte det gjørmete møtet med Grenadas regnskog, i en spektakulær rute som førte oss opp og ned lier, krysset elver med vann til livet og betraktet vakre landskap. Det hele ble avrundet med servering av oil-down, den nasjonale retten. Ikke helt populært hos alle av oss, men jeg har senere lest oppskriften, og fant ut at de mistenkelige stykkene som fløt i kokossaus ikke var biter av blekksprut og fisk hoder, men heller en variant av kokosmelboller og kylling kjøtt! Merkelig hvordan fantasien bidrar til opplevelsen av ukjente smaker! Senere dro vi på tur med Rhythm gjengen (og noen andre) på turer til Mount QuaQua, De Syv Søstre Fossefall og til Tuftonhall Fossene. Alle turene var ganske så spektakulære opplevelser! På toppen av Mount QuaQua møtte vi regntunge skyer som driver over øya og befant oss snart midt i en av dem. Selv om vi ble våte ble det ikke kaldt, selvfølgelig. Men stiene ble ganske så gjørmete! Innen vi nådde hovedveien og turistbussene var vi knapt presentable. Godt vi hadde matet apene med bananer og godteri før vi dro ut på stien .. nå etterpå kunne vi knapt blande oss med alle cruiseskipassasjerene som hadde kommet i mellomtiden! Godt var det også at neste stopp var fossen i de Syv Søstre. Der kunne vi stupe uti og få vaska oss nogenlunde rene igjen. Forfriskende var det også! Senere ble vi invitert med på tur til Tuftonhall Fossen med en lokal guide, Wello! Selv om våre unge menn, dvs. Thorstein og Joey trengte en dag fri på grunn av en sen aften kvelden før, hadde resten av oss en flott dag! Wello var utstyrt med en stor machete og en diger taukveil over skuldra, og sikret oss som best han kunne hele veien. Stien gikk langs og uti elva / bekken som renner ned fra den høyeste fossen på øya. Det viste seg å være ei ganske utfordrende rute der Vi måtte klatre med tau for å komme forbi noen av klippene. Wello kunne bruke macheten, og laget vandrestaver av bambus til oss alle. Det var virkelig til god hjelp! Han plukket også all den frukta vi måtte ønske fra trærne rundt, så vi gumlet kakao frø og plukket muskat og appelsiner som vi tok med hjem. Området hadde vært en del av en plantasje tidligere, og mange av trærne ble plantet på den tiden. Wello fortalte oss hvor trist det er at svært få finner det er interessant å høste inne i skogene lenger. I dag importerer Grenada bananer! Bare muskat synes å være en interessant vekst og den blir da også blir dyrket og bearbeidet for eksport. Grenada er verdens andre største eksportør av muskat, etter Indonesia. Foruten turisme er muskatproduksjon Grenadas viktigste eksportnæring! Det har vært mange norske båter i området også, men vi har bare såvidt møtt noenfå av dem. Men Sølvi og Ole Petter på Fortia har vært god selskap de siste dagene. Sist vi møtte dem var på Ibiza i 2009, da vi lå uten stormast og følte oss elendige mens vi ventet på den nye masta. Som oss er de på vei rundt i verden, og her krysses våre farvann igjen! Vi feiret Independence Day sammen med Sølvi, Ole Petter og mange Grenadiere på National Stadium den 7. denne måneden. Imidlertid startet feiringen allerede en måned tidligere når hus og gater begynte å bli kledd opp i rødt, gult og grønt. Flagg og bannere overalt. Den siste helga før 7. ble folket selv bedt om å kle seg i nasjonale farger, og det gjorde de! Fargerike kjoler, hatter, T-skjorter, vesker, smykker. Vi har lært at fargene er valgt for å minne om den afrikanske arven fleste Grenadiere bærer med seg. Den store feiringen på stadion var en veldig livlig og folkelig seremoni. Det startet med en parade som bestod av forskjellige grupper som representerer samfunnet. Vi klarte ikke å gjenkjenne dem alle, men det var ulike dansegrupper i fancy kostymer, bønder som paraderte med sine verktøy, damene fra krydder markedet og deretter den "militære" delen som bestod av politiets grupper, kadetter, gutt og jente speidere, Røde Kors og et besøk av en venezuelansk fallskjermhopper tropp. (De har ikke reelle militære tropper i dette landet!) Noen hadde laget en koreografi for paraden, men det var ikke alle som hadde fått alle beskjedene... Den stakkars lederen i hvit uniform måtte løpe rundt og snu folk tilbake, stoppe trommeslagere som var litt tidlig ute med trommevirvlene osv., alt med ganske så illustrerer kroppspråk .. men til slutt gikk det nå ganske bra tror jeg. Den militære delen av oppmarsjen måtte stå der gjennom talene fra ulike myndighetspersoner, og den ene etter den andre kollapset i varmen og måtte bæres ut. Uniformene er nok ikke laget for parader i Karibien! Men så rundet de av showet med demonstrasjon av effektiv kampteknikk. Folk applauderte, ropte og koste seg da politikorpset "flyktet" arenaen når "angripere" begynte å skyte. Ganske underholdende! Dette er øya der indianerstammer motsto angrep fra europeere i mer enn 100 år etter at Columbus oppdaget den og kalte den Concepcion i 1498. Og de underkastet seg aldri: De siste 45 Carib indianere selvmord da siste slag var tapt ved å hoppe fra en klippe på det nordlige neset på øya (nå kalt Carib's Leap) for å unngå å bli tatt til fange av de franske i 1651. I dag er det en ung nasjon som feirer 37 år med uavhengighet fra britisk styre. Landet har hatt en interessant historie i disse 37 åra også, med en periode med sosialistisk / kommunistisk styre fra 1979 til 1983 og den amerikanske invasjonen i 1984 som høydepunkter! Selv om kommunistene ble beseiret til slutt ser vi at statsministeren fra disse åra, Maurice Bishop, må ha vært en meget populær figur. Og han er fortsatt levende i folks minne. De omdøpte den internasjonale flyplassen etter ham for noen år siden, så i dag heter den Maurice Bishop International Airport. Intern rivalisering i partiet førte imidlertid til at han ble arrestert i 1983 og han og noen andre ble skutt kort tid etter. Og det var mer eller mindre slutten på den kommunistiske æra. Under vårt opphold vi ikke har sett eller hørt om mye kriminalitet her, og vi hører fra andre seilere også at dette er en av de vennligste øyer å besøke. Vi har imidlertid vært vitne til et jolletyverpå nært hold. Våre venner på Rhythm ble frastjålet jolla utenfor jollebrygga her i Prickly Bay! Jolletyvene ble imidlertid tatt av Kystvakta. Våre venner ombord i Coast Guard båten fikk oppleve en skikkelig katt og mus jakt som endte med at jolla prøvde å kutte foran Coast Guard båten. Den ble imidlertid truffet og gikk rett under! Da den fløt opp igjen var motoren borte og den stakkars fyren oppi var bevisstløs .. Selv om alle er glad for at Rhythm fikk jolla si tilbake, tror jeg mange seilere følte at jolla tyven hadde fått en voldsom lærepenge. Han ble innlagt på sykehus med ryggskader i lengre tid og vi håper han vil bli frisk snart! En stemme på VHF erklærte imidlertid "I love it, I love it, and hope he gets 30 years in prison!" For Grenadierne som arbeider i båtbransjen er det selvfølgelig viktig å at Kystvakta prioriterer å beskytte gjestene. Omdømme som ettrygt reisemål er avgjørende for deres virksomhet. Jeg vil avslutte denne rapporten ved å fortelle om vårt veldedige bidrag under oppholdet: Det er igangsatt et iniativ for å forbedre leseferdighetene blant unge Grenadiere, Mount Airy Grenada Young Readers Program. Hver lørdag morgen er vi bedt om å delta som veiledere. Ingeborg, Thorstein og jeg har vært der to ganger. Det er ganske interessant å møte ungdommene som virkelig ønsker å forbedre seg! De fleste av dem har grunnleggende leseferdigheter og trenger bare øve, øve .. Andelen analfabeter er ganske lav her i følge vår Times almanakk for 2011. Jeg antar det betyr at de er oppmuntret til å ta skole og utdanning på alvor hjemmefra. Synd at programmet har bare ét stort rommet hvor veiledninga foregår. Det er vanskelig å konsentrere seg med så mye støy, men muligheten til å få en 1-1 setting med en veileder ser ut til å oppveie ulempene. Ungene er mellom 7 og 18 år gammel, og ferdighetsnivået er ganske variert. Men de synes å vise hverandre respekt, og synes å like seg der. Jeg hørte at noen har kommet mer eller mindre hver lørdag i 4 år! Når vi hørte det er vi glad for å kunne bidra! Vårt opphold på Grenada nærmer seg slutten. Vi er på vei nordover om et par dager, og vi får se hvor neste stopp blir. Carriacou, St. Lucia, Bequia .. Vi får se! Men i påsken er det Bahamas, det er sikkert. Marit skal komme på besøk, og det ser vi virkelig frem til! Gjertrud