15 / September / 2010 Kokosvann og zuco de graviola

Med en svær kjøttkniv hogg han et presist kutt, først på den ene siden, så på den andre. Endelig, nå skulle vi ta motet til oss. Skjønner ikke hvorfor vi ikke har gjort det før. De står jo i veikanten overalt og selger grønne, ferske kokosnøtter for 70 centavos stykket, omtrent 2 kroner. Vi er litt pysete, redd for å gjøre det galt kanskje. Som japaneren som ikke visste hva lefsa skulle brukes til og like godt tørket av seg i ansiktet med den.. Nåja, så mye galt kunne vi vel ikke gjøre for vi har jo sett hvordan de andre gjør det. Og kokosnøtta blir servert ferdig snittet og med sugerør til og med. Pysete eller ikke, nå gjorde vi det i hvertfall. Riktignok en på deling, men et sted må man jo begynne! Det var nyyydelig! Chris har fortalt oss om kokosvannets fortreffelighet. Med bakgrunn som markedsfører av kokosvann til nordvestlige USA kunne hun alt på rams, ikke fetende, mageregulerende, ingen sprøytemidler i produksjonen.. Men vi trenger ikke mer for å overbevises. Dette kan man leve på! Vi var på søndagstur med folk fra andre båter. Hadde spist lunsj på et lokalt spisested og gått langs stranda og sett på surferne som hadde flotte forhold i bølgene som rullet inn. Det var faktisk konkurranse i dag, mellom surfere fra forskjellige skoler. Tror det dreide seg om tid, hvor lenge de holdt seg oppe på brettet. Eller kanskje det var stilkarakterer? Det vet jeg jo faktisk ikke da, men de var i hvertfall flinke synes jeg! En av de andre i følget vårt var russeren Gregory. Han fant ut at han skulle vise Ingeborg og Thorstein hvordan han og kompisene tilbragte timevis på strendene med å sparke/hive våt sand etter hverandre. Selvsagt endte det med noen gjennomvåte og sandete tenåringer, men vi har jo vaskemaskin.. Men dette skulle handle om hva vi spiser her i Brasil. Og kosthold i Brasil bør inneholde mye frukt og grønt! 5 om dagen, hva er det? To pressede appelsiner til frokost, pluss en eller to bananer så er vi snart på fem allerede! I tillegg kommer oppskåret papaya, mango, pasjonsfrukt, melon og ananas som mellommåltider og snacks. Til min fortvilelse har jeg funnet ut at jeg er allergisk mot ananas riktignok! Fikk utslett og klødde over hele kroppen etter at Ingeborg og jeg hadde delt en fersk ananas. Det som er så godt! Men nå kan jeg jo drikke fersk kokos(!) og dessuten pressede fruktjuser av alle slag, guarana, acerola.. Jeg har forelsket meg i zuco de graviola, graviolajuice, som er melkehvit, søt og god. Sugde nydelig saft av en caju-frukt en dag, men konsistensen på det fruktkjøttet var litt for læraktig for meg. (Ja, det er samme frukta som cashewnøttene kommer fra). Vi må virkelig bare smake oss igjennom det! Jeg må innrømme at jeg stort sett lager de samme middagsrettene som jeg er vant til, basert på kjøttdeig eller kyllingfilet. Kvaliteten på kjøttvarene er helt topp, og koster jo en brøkdel av norsk pris. Prøver å spe på med noe av det nye, ukjente, men det er mye jeg ennå ikke har prøvd å tilberede: Rotfrukter som søtpotet og manioc, maismel, bønner.. Til middag prøvde jeg å servere ovnsbakte auberginer i tomatsaus her en dag, men det var ikke helt vellykket. Det vil si, jeg synes det var kjempegodt, men de andre trenger litt mer tilvenning.. (Og kanskje kokken må finslipe tilberedinga..) I det hele tatt må jeg finne ut av hvordan jeg skal tilberede alt dette fremmede for at det skal bli godt. Hadde jeg bare snakket portugisisk! Borte ved \"saxofonistrestaurantene\", jeg har nevnt dem før, har vi funnet små barer som selger tapioca for 2-3 realer stykket. Det er pannekaker bakt av maniocmel, nydelig med ost og skinke, eller kokos og kondensert melk om det skal være noe søtt. Det ser enkelt nok ut å tilberede, men enkelt og billig å kjøpe ferdig også. Stort sett får vi kjøpt det vi trenger av matvarer her i nærmiljøet. Om vi handler stort går vi til Intermares som er et kvarter unna, da får vi taxilapp om vi handler for mer enn 150 realer! Varene blir sortert og pakket i poser av eget personale og trilles ut til drosjen som de har rekvirert. Vi kan bare sette oss inn og betaler egenandel på tre realer for transporten! Vi blir bortskjemte.. Om jeg har lyst å oppleve det virkelig store fruktmarkedet drar jeg til Mercado Central I Joao Pessoa. Hall på hall med frukt og grønnsaker, kjøttvarer, korn og krydder. Det var alt for denne gang. Nå skal jeg ut på handletur med Chris. Kjøpe eksotisk frukt og dessuten levere noen sko med slitte såler til skomakeren. Det finnes sånne også her! Gjertrud