16 / July / 2010 Porto Novo, Santa Antao

Første natt på anker som sist. Vi vil skrubbe skroget under vannlinja da vi ser det har grodd godt mens vi har ligget i Mindelo. Erfaringen tilsier at det stjeler mye fart, og på det strekket i har foran oss kan det bety flere dager! Da måtte vi gå til et sted hvor vi kunne hoppe uti og dykke litt ned under båten. I Mindelo var det såpass mye olje og skitt i vannet at det ikke fristet å bade.. Må forresten nevne den fantastiske farkosten som holdt oppvisning i havna før vi dro: En gummibåt som fløy! Det er helt sant, den var utstyrt med skyvepropell og hangglidervinge så det ut til, og gjorde mange runder høyt over havna. Vi så ikke at den tok av eller landet, men det må ha vært som et sjøfly. Jeg har tatt bilder for å dokumentere og skal legge dem ut når vi kommer over Atlanteren. Det er ikke flust med gode ankringsplasser rundt øyene her, det er stort sett for brådypt. Så vi valgte å gå hit som i følge guideboka er den absolutt beste ankringsplassen ved denne øya. Porto Novo er en liten by med fergeanløp, men ellers ikke så mye aktivitet. Den ligge rett over sundet, nord for Mindelo, og vi gikk raskt over for motor. Prøvde fiskelykken underveis, men uten hell. Det var blitt såpass langt på dag før vi kom oss avgårde at vi ikke fikk tatt skrubbinga samme kveld. Vi får begynne med å roe oss ned til overfartsmodus og nyte utsikten mot land.. Det er overskyet i dag, og veldig varmt og fuktig. På badestranda rett innenfor oss myldrer det av folk som leker i brenningene. Etter noen tid fikk vi se tre mørke hoder på vei utover mot oss. "Hello, bon jour!!" De heiste seg lett opp på badeplattformen vår før vi fikk sagt så mye. De var ikke så språkmektige de tre guttene, men kikket seg nysgjerrig rundt. Jeg hadde lest om at folk på Cabo Verde kunne føles ganske så nysgjerrige på gjestende båtfolk, men i urbane Mindelo hadde vi ikke merket noe til det. Dette var nok mer tradisjonell oppførsel. Det var ikke så lett å kommunisere med dem, men etterhvert fikk de spurt etter hvert sitt glass vann. Den eldste, i 18-20 års alderen var heller ikke blygere enn at han bad om å få med seg litt vin.."Vino.. trinken.." Vi syntes det var å dra det litt langt så vi avslo. Etter en stund sa de "ciao" og hoppet uti igjen. For den ene så svømmeturen ut til å være litt i lengste laget, så vi fulgte dem med øynene til vi så de var vel i land. Men den eldste karen var ikke ferdig med oss ennå! Nå fant han fram til en annen kamerat som kunne snakke engelsk! Vi så dem komme svømmende utover, men denne gangen ble det spurt om lov før de hoppet opp. Kameraten han hadde funnet fram til var ikke bare engeskspråklig, han viste seg å være høflig også! Nå fikk vi høre litt mer om hvem de var. Imamnuval (?) og Jeys var henholdsvis sjåfør på brygga og "businessman". Jeys kjøpte fisk på brygga når båtene kom inn på morran, og gikk så rundt og solgte, "ambulant businessman". Han har mange kolleger i Mindelo.. Immanuval drømmer om et annet liv, om å dra på jordomseiling i egen båt (!), om å bli turistguide på Santa Antao, kanskje om å dra til mora som reiste til USA for 12 år siden. I sommerferien har han tenkt å gjøre seg bedre kjent med øya si for å vite hvor han skal ta med turister. I tre uker skal han vandre rundt langs kysten og oppe i fjellene. Han mente at det høyeste fjellet her er på over 8000 meter men da fant vi ut at vi måtte korrigere.. Vi slo opp i atlaset og så at det høyeste i Afrika, Kilimanjaro er på 5895m, Pico, det høyeste på Cabo Verde er på 2829m. Fjellet på Santa Antao er det nest høyeste på Cabo Verde. "I must be wrong" sa Immanuval, og jeg tror han kommer til å sjekke det opp. Han vil veldig gjerne ta oss med rundt om vi kan komme i land, men nå som vi er sjekket ut av Cabo Verde tar vi ikke sjansen på det. Han ville servere oss Katsaba som er en tradisjonell rett fra Santa Antao med "banana, batata, fish, many good things". Det hadde sikeert vært godt. Oppsummering: Liten framdrift i dag, vi har gått nordover og for motor.. Det er 26,7 grader i vannet og 24,7 grader i lufta nå klokka halv åtte på morran. Nå skal vi spise frokost, skrubbe skroget, og så komme oss avgårde.. Gjertrud PS. Vi kom oss ikke avgårde før16:45. Skroget var veldig begrodd. Vi har dykket og skrapet, Ingeborg mest av alle så hun er dagens helt! Ellers er det veldig lett å bli solbrent, så vi må kle på oss litt under den steikende sola. Herr kaptein vurderer å skaffe seg burka..