18 / June / 2010 Tredje nattevakt underveis mot Kapp Verde øyene.

Det er fint å sitte nattevakt når forholdene er som nå. Stjernehimmelen gjør at det aldri blir helt belgmørkt, og i vannet gnistrer morilden når vi farer forbi. På kartet ser vi at vi seiler langs Vest Sahara, og nærmer oss kysten av Mauretania. Vi merker ikke så mye til det, bortsett fra at handelsfarøyene vi ser har kurs mot vestafrikanske havner. Det leser vi av informasjonen i AIS systemet. Ingeborg sover i cockpiten i natt, for å få sjansen til å bli vekket og se stjernene og morilden. Vet ikke om hun sover så godt så kanskje morradagen blir litt slitsom. Men det er jo ikke så farlig. Dagene har gått med til navigering, lesing, matlaging, tauspleising, forsøk på fisking og dessuten å dra i gang det nye utstyret. Vindroret er fabelaktig! Ikke noe tull, det bare styrer oss dit vi har bedt om uten å klage. Den elektriske autopiloten begynner å pipe og må resettes om det blir for lite vind eller for store bølger. Det er nok forhold som kan bli for mye for vindroret også, men foreløpig har vi ikke sett hvor grensa går. Så vi er veldig fornøyde. Det er en prosess i gang for å gi vindroret navn, men ennå er ikke mannskapet kommet til enighet så jeg får vente med å offentliggjøre noe! Det andre utstyret som er kjørt i gang for første gang er slepegeneratoren. Vi kjøpte en kombimodell hvor selve generatoren kan kobles enten til ei vindmølle eller en propell som slepes gjennom vannet: Aquair heter den. Vindmølla brukte vi på Kreta da vi lå anket mens Meltemien blåste på det friskeste. Under seilas skal det være slepepropellen som gir mest effekt. Med den farten vi holder nå ser vi at den gir 3-4 ampere i hvertfall. Er farten under 3 knop ser det imidlertid ikke ut til at propellen roteres. Men siden vi seiler hele døgnet og om vi bare holder farten skal det bli et bra tilskudd. De tre solpanelene våre har så langt ikke gitt nok strøm til å holde oss gående døgnet gjennom. Det har riktignok vært overskyet halve dagen og da blir energiproduksjonen redusert mye. Men vi har tappet av batteribanken og det håper vi etterhvert skal bli unntaket. Vi vil jo prøve å holde oss med tilstrekkelig strøm fra fornybare kilder! Foreløpig har vi også måttet tære på matlageret da vi ikke har fått noe fisk ennå. Vi har ikke prøvd så veldig hardt, men da det kom en flott blå og gul kamerat svømmende i går ettermiddag, og fulgte etter oss i lengre tid måtte Thorstein fram mes stanga. Det var et ganske spesielt syn med en så stor og fargerik fisk rolig svømmende i overflata langt utpå havet! Men fisken var nok for smart, for den snuste bare på kroken og svømte vekk. Vi vet ikke helt hva slags fisk det er, men jeg er sikker på at vi så denpå akvariet på Mallorca! Kan det være gullmakrell? Vi skal nok finne det ut. Vind, vær og framdrift: Endlig kom vinden! I over ett døgn var det veldig lite vind å seile på, så farten ble elendig. I gjennomsnitt 2 knop fra midt på dagen den 16. til midt på dagen den 17., altså totalt 48 nautiske mil på 24 timer. Men nå er det friskere og vi holder jevnt 4-5 knop. Ikke imponerende det heller, men veldig behagelig. Og dessuten ble det fart nok til at slepegeneratoren begynte å gi litt effekt. Posisjon nå klokka 05:45 den 18.6.: 25 gr 25,6 N 17 gr 18,0 V og det er 667 nautiske mil til Mindelo på Kapp Verde. Gjertrud