19 / January / 2011 Karibien, endelig!

Så, her er vi, i Karibia. Allerede på Grenada, men denne rapporten vil måtte handle om Trinidad ettersom jeg har vært på "Island Time" med oppdatering av bloggen i det siste.. Vi har feiret jul og nyttår i Trinidad med venner på andre båter. Ypake og Karma og andre. Noen vi har møtt tidligere, og noen vi ikke har møtt før. Vi var heldige nok til å ha barområdet på TTSA (Trinidad og Tobago Seilforening) tilgjengelig for oss både på den 24., 25. og den 31., så vi hadde tre julesammenkomster! Det var en veldig internasjonal jul med folk fra hele verden, Norge, Irland, Argentina, Sør-Afrika, Nederland, Tyskland. For å komme i skikkelig julestemning ba vi alle bli med oss på å gå rundt juletreet på julaften! Vel, vi hadde ikke stort nok juletre .., men det var søyler som holder opp taket over terrassen! Så vi valgte en stang og dannet to ringer rundt. Og vi kom oss gjennom allsang av to sanger, begge på norsk! Veldig tilfredsstillende for oss, og moro for de andre også, tror vi! Vi møtte andre norske båter også i Trinidad! Vi hadde ikke sett mange siden Las Palmas, og det er hyggelig å snakke norsk med andre enn bare oss i familien noen ganger! Albacore Adelante, Fri Inspirasjon og Ella var alle innom Chaguaramas. Og sannsynligvis noen som vi ikke møtte. Og dessuten er det et skandinavisk møte mandag ettermiddager i Power Boats. Jeg møtte noen svensker der, og det er faktisk nesten som å møte nordmenn når vi er så langt hjemmefra! Trinidad som helhet var en stor overraskelse, en positiv overraskelse! Vi ble advart om hvor farlig det var, og jeg antar det kan være farlig. Men ingenting skjedde med oss! Vi lå i Power Boats, en av de store marinaene i Chaguarames. Det var ikke noe badested, men du kan få alt til båten din der. Alle typer båtsjapper og tjenester. Og en 20 minutter busstur unna var Port of Spain. Noen følte seg litt utilpass der, men vi gjorde ikke det.. Det er en stor by, og vi skiller oss absolutt ut fra mengden som for det meste er av afrikansk eller indisk herkomst. Men jeg synes folk var veldig vennlige og hvis vi ikke hadde alle disse advarslene i bakhodet ville vi ikke ha tenkt at Trinidad er så forskjellig fra andre steder vi har besøkt. En dag bestemte vi oss for å gå en tur i regnskogen på den andre siden av hovedveien fra marinaene. Det vi ikke var klar over var at dette var militært område. Andre seilere hadde fortalt oss at vi kunne gå tur der, men vi fikk senere høre at de hadde ment å gå langs de små veiene i området. Som ekte nordmenn ønsket vi å utforske området utenfor stiene .. Så der gikk vi, opp en bekk med moderat vannføring. Vi kunne ikke passere på siden uten machete, og på den tiden hadde vi ikke en .. Så gjett hva vi kjøpte til kapteinen i bursdagspresang! Nå kan vi skaffe oss mat selv så lenge vi finner en kokospalme! Tilbake til regnskog utforskinga: Det var såpass interessant at kapteinen og jeg gikk ny tur neste dag. Måtte se hva mer det var å se der inne i villmarka... Vi fant en ny sti og fulgte den opp en bakke og gjennom noen marker med høyt gress. Og så plutselig befant vi oss midt i en militær leir! Vakta kom ut fra bua si umiddelbart, med automatrifle klar og en walki-talkie i hånda. Jeg har ikke nevnt at Trinis snakker engelsk, eller .. vel, Trininglish! For å forstå må du .. få rytmen i kroppen og prøve ditt beste for å finne ut hva de mener. Etter et par uker blir det lettere, men fortsatt en utfordring! Vel vakten snakka sitt Trininglish og vi forsto at vi skal stoppe! Vi innså at vi ikke hadde tatt med noen papirer for å identifisere oss selv, og håpet vi ikke ville komme i trøbbel! Vakta kalte opp sin overordnede. (Stein hadde tid til å studere våpenet til vakta mens vi ventet, og forsto senere etter å ha sjekket på internett at det var en israelsk modell: Gallil Jeg tror han fikk mer ut av denne informasjonen enn jeg gjør.!) Uansett, den overordnede var mer en mer avslappet figur enn vakten. Vi ble fortalt at området blir brukt til trening og at de tester ammunisjon der daglig! "Men Gud var med oss alle i dag!" Tross alt var det Boxing Day og fortsatt jul. Vi fikk lov til å følge den militære veien tilbake til hovedveien og hadde ingen flere problemer .. En annen utflukt vi tok var til Military Museum i Chaguaramas. Det var veldig interessant, og et monument over en entusiastisk samler. Museet er en privat institusjon, og har som mål å vise hvordan Trinidad har vært koblet med både den lokale og den globale historien. Det er en stor samling, men godt organisert og her og der hadde de satt opp tablåer som illustrerer spesielle hendelser. Vi brukte 5 timer der! og hadde ikke lest eller studert alt vi kunne ha ønsket. Original effekter som uniformer, flagg, mynter, brev, plakater, bilder og større ting som kanoner, kjøretøy, deler av en ubåt. Og anekdoter om spesielle personer, en del om pirater i gamle dager og alt krydret med kuratorens egne tanker om historien. Vår guide var ei ung jente som var ivrig etter å fortelle oss om nasjonen sin og om de siste hendelsene som statskupp, politisk ustabilitet, konflikter mellom hæren og kystvakta og andre saker vi må innrømme var nye for oss! Fra å høre på henne lurte vi på om det var et hemmelig leir vi hadde oppdaget på Boxing Day, men tross alt tror jeg nok ikke det.. Trinidad og Tobago er ikke et fattig land hvis man ser på nasjonale produktet. De er en stor olje-og gassprodusent. Det er tydelig at de har valgt en helt annen måte å fordele velstanden enn vi har gjort i Norge .. Studentene ombord fikk en real-life leksjon i politikk og samfunnsfag her! Det er mye mer å fortelle om Trinidad og oppholdet vårt. Jeg skal prøve å fylle på i en senere blogg. Jeg håper også at vi bestemmer oss for å dra tilbake senere så vi kan se skilpadder som legger egg på stranda, gå på enda en steel-band konsert og noen av de andre tingene vi ikke fikk med oss denne gangen.