19 / November / 2010 Guyanastrømmen.

Vi ligger og bader i sol i Guyanastrømmen som fører vann fra sydligere Atlanterhav oppover mot Karibia. Temperaturen er 29,2 grader C i vannet og 28,4 grader C i lufta. Det er nesten ikke vind, men om dette er en del av Stillebeltet eller ikke vet vi ikke. Det er jo tross alt "svak vind" til "lett bris" etter norsk meteorologiske termer. Vi har kjørt motor en stund nå, både for å lade batterier og for å få framdrift. Ikke for det, Guineastrømmen bidrar nok også til et par knop i fart over grunn. Vi krysset Ekvator i forgårs kveld, men uten noe besøk fra Miss Neptun denne gang, det er bare førstegangskryssere som oppnår det. Våre argentinske venner på Ypake skulle krysse Ekvator for første gang på dette strekket, og lurte nok på om de skulle få besøk. Vi venter i spenning på rapport.For å beskytte oss mot den steikende sola har vi spent opp et plastnett over cockpiten, av resirkulert polypropyeln, en ide fra nettopp Ypake. Siden det bare er et nett får ikke vinden ordentlig tak i det, om det skulle blåse opp noe, og selv om det ikke er tett gir det mye skyggevirkning. Billig og bra så lenge vi ikke har et skikkelig soltak. Så ligger vi ute i cockpiten da, og leser og slapper av, speider etter båter som det hittil har vært fint lite av. Riktignok var det et cargoskip på kollisjonskurs mot oss i forgårs kveld, men det AIS systemet viste igjen sin nytteverdi. Navnet på cargoskipet dukket opp på PC skjermen, så var det bare å kalle det opp på VHF kanal 16: Det var raskt svar fra HS "ettellerannet" som var på vei mot Uruguay. Etter innledende identifisering og skifte til kanal 72 kunne jeg meddele: "we are 5 nm ahead of you, approaching. If we don't do something I think we will be passing very close. Can you see us on your radar? " Tror ikke han hadde sett oss, for det ble litt opphold. Så sa han greit "OK, I turn to starboard". Umiddelbart så vi at han dreide av vi så bare de røde lanternene. Det var ennå 10 minutter før vi passerte hverandre, og det er godt mulig vi ville blitt oppdaget uansett. Men det kjennes betryggende å vite at den andre vet om en. Fersk mat har det ikke så godt i denne varmen, så vi tok ikke med oss mer frukt og grønt enn det vi regnet med ville holde i 4-5 dager. Dermed er vi nå tomme for poteter, papaya, melon, appelsin. Har igjen en tomat, noen løk og et par tre sitroner. Heretter blir det ris og pasta, samt hermetikk og posesuppe. Dessuten har vi jo Corn Flakes så vi lider ingen nød! Nå skal jeg tilbake til cockpiten for å høre videre på lydbok utgaven av Bill Clintons livshistorie, eller begynne på en ny krim av Jan Guillou. Jeg prøvde meg på lydsporet av historien til det amerikanske bankvesenet(!), men foreløpig er det bare kapteinen som har latt seg begeistre nok til å høre gjennom den! Som dere skjønner er det et variert utvalg av litteratur som fortæres i disse dager. Vi har jo et begrenset tilfang og prøver så godt vi kan å fordøye det som er tilgjengelig. Skjønt, jeg må innrømme at jeg nok søker mot de lettere variantene i denne varmen. Det er bare 404 nm igjen til Kourou i skrivende stund, vi har seilt 630 fra Fortaleza. Med motorkjøring på lavt turtall, forseil og storseil ute samt Guineastrømmen i tillegg har vi holdt opp mot 7 knop det siste døgnet. Vi skal nok stanse motoren snart for å spare diesel om ikke annet. Kanskje holder vi allikevel 5 knop om bare den lette vinden holder og ikke stilner av. Gjertrud