24 / December / 2010 Julehilsen fra Chaguaramas, Trinidad.

Tenk at det bare har gått en stor måned siden jeg skrev siste reisebrev. Det har vært en måned spekket med opplevelser og en lang seilas fra brasiliansk farvann og hit til det sørligste Karibia. Vi kom fram til Fransk Guyana etterhvert, og tok først peiling mot Iles Salud. Dette er tre øyer som har vært i bruk som blant annet fengsel og leprakoloni, godt hjulpet av den kraftige strømmen i sundet som skiller øyene fra fastlandet. Best kjent er vel Djeveløya som er den minste av dem. Vi ankret opp i bukta sør for Ile Royal og hørte med en gang at det var liv inne i palmeskogen. Skrik og skrål fra apekatter, papegøyer og mere til. Det begynte å bli mørkt så vi fikk vente til morran med å gå i land, selv om det var aldri så spennende. Men siden det hadde vært stekende hett hele dagen fant vi ut at det kunne vært deilig å ta et bad. Herr kaptein var først uti, lukket øynene og la seg på ryggen i 30 graders vann. Da han åpnet øynene igjen var båten på vei vekk! Eller,.. her var det bare å svømme på. Noen kraftige svømmetak så var han heldigvis tilbake ved badeplattformen. Jammen var strømmen sterk selv der i bukta! Vi la ut en fender i line bak båten før resten av oss hoppet uti, så kunne vi få litt kondistrening ved å svømme i motstrøm uten fare for å bli tatt avgårde.. Dagen etter utforsket vi øya og fant både gamle bygninger og dyra vi hadde hørt. Herr Nilsson og kameratene, noen digre "marsvin" og ildrøde papegøyer som fløy blant trærne. Og Djeveløya som vi så fra avstand var som en eventyrøy, fullstendig dekket av palmeskog. Vi kunne ikke dra over dit, tror den var stengt for almennheten. Men på Ile Royal kunne man campe, og det var det mange som gjorde. Hang opp hengekøyene og rigget myggnetting over. Vi burde vel prøve oss på en sånn utflukt også! Dagen etter dro vi inn til Kourou. Fant en ankringsplass oppe i elva og gikk en tur inn i byen. Her har det vært EU penger i sving og bygd diverse offentlige bygg, rådhus og servicesenter. Og brannstasjon! Har sjelden sett en mer blankpolert stall av brannbiler. Det henger ganske sikkert sammen med rakettoppskytingsbasen som ESA har opprettet i byen. Ca. en gang i måneden skytes det opp en Ariadne rakett eller en russisk Soyus. Vi hadde gjort vårt beste for å time besøket sånn at vi fikk sett en oppskyting. Den 26. november skulle det skytes opp en Ariadne. Besøkssenteret var stengt pga oppskytinga, men våre franske venner på Hana Iti, som vi først traff i Mindelo, var informert. Beste sted for å få utsikt til himmelfarten var stranda i Kourou, så da dro vi dit i god tid. Det var ganske mange Guyanere der, noen med nistekurv og mange med kikkert og kamera. Jeg hadde også kamera, og håpte på noen blinkskudd. Og akkurat på tia lyste det opp borte på landstripa mot nord. Raketten gikk i en fin bue, ut over havet og over øyene vi nettopp hadde besøkt. Jeg knipset og knipset til raketten etterhvert var langt utafor synsvidde. Stein mente å se at andretrinnet gikk av, mens jeg var opptatt med fotograferinga. Det var uansett imponerende å se på! Noe ganske annet enn en nyttårsrakett. Stein hadde planlagt ny tur til USA, så vi hadde ikke tid til annet enn å skynde oss videre da raketten var avfyrt. Havna ble åpnet igjen to timer etter at rakettoppskytinga, og da lettet vi ankeret med det samme. Vi hadde adskillige nautiske mil igjen til Trinida, over 600, og det var såvidt over ei uke til flyavgang fra Port of Spain. Det skulle gå, men vi hadde ikke råd til å ligge og drive. Dermed ble det mye motorkjøring igjen. Tanken hadde vi fyllt i Kourou: Det var ingen dieselpumpe ved brygga, så vi måtte ty til en bensinstasjon oppe i byen. Fikk plass til 3*25l kanner på tralla vår, og for å få fyllt opp tanken ble det fire turer. Et kvarter å gå hver vei samt en fem minutters rotur ut til båten. Fikk i hvertfall litt trim den dagen vi holdt på! Turen oppover til Trinidad ble som sagt tilbakelagt med mye motorkjøring. Stort sett stille og klarvær, men siste døgnet fikk vi heldigvis seilt mesteparten av tia. Farvannet rundt Trinidad er for øyeblikket plaget av endel piratvirksomhet fra Venezuelanske fiskere, så vi tenkte litt på det. Noen vil helst ankomme på natterstid for slukte lanterner, men vi synes det er litt risikabelt å skulle gå gjennom nytt, ukjent farvann på den måten, så vi valgte å følge nordkysten av Trinidad på dagtid. Ankom nordøstligste punkt av øya ved soloppgang, og var framme i Chaguaramas tidlig ettermiddag. På knappe 5 døgn hadde vi seilt 695 nm. Nå har vi tilbragt 3 uker her og har begynt å få følelsen av Karibia. Stein har vært et par uker i USA og kommet tilbake. Vi er kommet til juleaften og prøver å få julestemning med lys og nisser i båten. Våre venner i Ypake fra Argentina er også her, samt Karma fra Belfast. Vi skal feire julaften og 1. juledag sammen. Grillparty i kveld og kalkun /skinkestek i morra. Skal prøve å få skrevet et reisebrev fra Trinidad ganske snart. I mellomtia får dere se på bilder fra seilasen og Kourou. GOD JUL til dere alle! Gjertrud