24 / July / 2010 Flatt hav!

Om det var stille før har det om mulig vært enda stillere nå det siste døgnet. Da vi våknet etter Ingeborg og Thorsteins morrasvakt i går var havet speilblankt, og de vakthavende hadde gitt opp å få noen retning på skuta. Det var ingen vind i det hele tatt og havet så ut som det var helt olje utover det. Temperaturen hadde økt til over 30 grader i vannet, og lufttemperaturen lå like under. Ingeborg og Thorstein nøt de siste bitene vi hadde igjen av epler, strødd med kanel på. Som vi har lært det i Hellas. Og sitrondrikk. Det var for varmt til å bli liggende, for det kom ikke et luftdrag gjennom åpen takluke. Nå hadde vi kommet inn under en annen himmel! Hele dagen i går var det som å ligge på et sølvfat, nå og da med små krusninger over begrensed områder. Og i solnedgangen var hav og himmel farget lyseblått, rosa, lilla mens det sakte ble dusere og dusere. Jeg er ikke i stand til å gjengi stemningen med disse skriveriene, men må i hvertfall prøve å formidle at dette er også havseilas. Noe annet, i tillegg til de mer fartsfylte dagene som krever oppmerksomhet av et annet slag! Etter frokosten i går var vi enige om at dette må være rette øyeblikk for å ta en dukkert i Atlanterhavet. I følge kartet skulle det være 5000 meter dypt eller deromkring. Bare kapteinen ble igjen ombord som vakt og utkikk etter hai eller hval eller annet som kunne finne på å synes at vi var interessante.. Vi hadde med oss treskrape og skrubbekluter for å sjekke tilveksten på skroget, og sannelig er det kommet nye arter til! Det trengs etterhvert en skikkelig runde med båten på land for å skrubbe ned og legge på nytt bunnstoff! Ellers fikk vi hilse på den kolonien av små fisker som har funnet ut at de vil følge oss over havet. Vi har sett dem en stund, og det ser ut til at de har funnet seg et hjem her under skuta. Orange akvariefisker ca 20 cm lange, noen mindre. Her ombord trengs ikke klær før annet enn å ta hensyn til vår egen anstendighet, en viss bluferdighet og dessuten å beskytte ennå lys hud mot tropisk sol. Solkrem er ikke nok når man eksponeres til denne sola i dagevis, og vi vil jo prøve så godt vi kan å unngå å bli solbrente. Men litt solbrune vil vi gjerne være.. Ikke minst nå som vi nærmer oss Brasil! Det er noen her som driver og forbereder sin ankomst til brasilianske strender, og som derfor har sett behov for å dresse ned til badebukser av mindre størrelse enn typisk norsk fotballshortstype! Og for å si det sånn, det er ikke alle tenåringsjenter som synes dette er en så veldig god ide.. Nok om denne smule uenighet om hva som er passende antrekk ombord.. I dette været trengs drikke, massevis av det! Godt vi fikk etterfylt vanntankene dagen før da vi opplevde skikkelige tropiske regnskyll på formiddagen: Jeg hadde såvidt blitt avløst på morrasia, og visste det var litt utrygt for regn. Vi så på radarbildet at regntunge skyer lå 3 nautiske mil unna mot øst. Klokka 8 begynte det å tromme på taket. Det var lite vind så båten klarte seg godt med full seilføring og vindror som styrmann. Ingeborg og Thorstein stakk inn under dekk, men Ingeborg fant snart ut at dette var sjansen til å få seg en ferskvannsdusj! Vi har jo lest om at det er det andre har gjort, bare tatt med seg sjampoflaska ut i regnværet og blitt vasket og skylt rene på få minutter. Etterhvert kom vi andre etter og var snart gullende rene hele gjengen. Om ikke det var den varmeste dusjen jeg har kjent var det langt fra den kaldeste heller, og slett ikke ubehagelig. Men regnet fortsatte å komme. Vi hadde ikke rigget til noe utstyr for å samle opp vann, men hadde veldig lyst til å prøve å få noe på tanken. Drikkevann er gull verdt på disse kanter, selv om vi skulle ha nok på tanken og dessuten et avsaltingsutstyr vi kan bruke om vi synes det ser ut til å bli knapt. Men altså, her bøttet det ned helt rent vann og det var egentlig bare å samle det opp. Vi fant fram det vi hadde av ledige tanker, og dessuten baljer, kjeler og det vi kom på. Vi hadde også et par ubrukte wetbags i kraftig gummi som egentlig er ment for å holde vannet vekk fra det som er inni. Nå hang vi en wetbag på enden av hver bom og vannet strømmet inn. Ingeborg fant en stri strøm av vann innerst ved stormasta og kunne fylle ei toliters mugge der på et par minutter. Seilene var allerede skylt rene av kraftige regnskyll dagen før, så vannet som rant av seilene nå var godt drikkevann. Tilsammen samlet vi opp kanskje 70 liter vann ved hjelp av de beskrevne provisorier. Neste gang skal vi være bedre forberedt, for nå har vi tenkt ut hvordan vi skal rigge det til! Om dere lurer på framdriften i dag er det bare å innrømme at vi har skrudd på motoren.. Etter at alle var oppe av vannet i gå startet vi motoren, og den går ennå. Riktignok på lavt turtall, så vi holder bare 3,5 knop. Når kjølevannet holder over 30 grader er vi redd for at det skal koke og vi vil helst unngå full stopp her ute! Vind, vær og framdrift: Vind og vær har vært som beskrevet, delvis voldsomt regnvær, delvis skyfri himmel, men lite vind! Vi har beveget oss 61 nm siste døgn, og har nå 1104 nm igjen til Cabedelo. Posisjon: 9 gr 39,9 min N - 26 gr 57 min W. Gjertrud PS: I dag feires det stort bryllup i Tyskland, og vi hilser til Håkon og Lilly og alle gjestene!