27 / December / 2010 Desember i Trinidad.

Vi kom til Trinidad den 1. desember, og hadde i utgangspunktet bare tenkt å være her så lenge Stein var i USA. Etterpå skulle vi dra videre, nordover. Vi visste at de norske ARC båtene skulle samles på Bequia på julaften, og hadde tenkt oss dit vi også. Men så, ved nærmere ettertanke: Vi hadde seilt langt den siste månedene og logget 2200 nautiske mil siden vi dro fra Jacare den 6. november. Stein hadde vært på jobb i to uker og kom tilbake med 4 timers tidsforskjell i kroppen. Her på Trinidad hadde etterhvert både Karma og Ypake som vi kjenner så godt fra Jacare dukket opp. Og etterhvert andre også som vi har møtt i forskjellige havner. Så hvorfor stresse? Trinidad er kjent for høy kriminalitet, og det forholder vi oss til. Vi kan ikke bevege oss overalt og til alle døgnets tider, men det er greit her i nærheten av marinaene. Riktignok er det endel tjuveri, men man lærer å ta sine forholdsregler. Vi legger igjen lommebøker og store kamera når vi skal ut og gå, men bare man tar sykkel er det mye tryggere. Ingeborg og Thorstein sykler mellom marinaene her når de skal besøke ungdommene på Ypake, og da sendes det gjerne beskjed over VHF når de drar og når de kommer fram. I hvertfall på kveldstid. Så langt har vi ikke hørt om noen som har hatt problemer, men vi er allikevel føre var. Jeg har vært inne i Port of Spain et par ganger. Da er det greit å bruke Maxitaxi som går i rute mellom Chaguaramas og bysentrum. Det er vel et par mil inn dit og avhengig av trafikken tar det 20 - 40 min. Ganske effektivt system, for det er plenty med hvite minibusser som er i systemet. Trenger sjelden vente mer enn 5-10 minutter, og det koster 5 TTdollar (omtrent samme som 5NOK) inn til byen. Inne i byen er det tre lange handlegater som er trygge å bevege seg i. Og de har så mange tekstilforretninger!! Både kjoletøy, gardintøy, møbeltøy, presenningsmaterialer og hva det skal være. Har aldri vært noe sted med så stort utvalg! Det er stort sett indere som driver forretningene, og det er mange indere her. Nesten halvparten av befolkninga faktisk. Resten er svarte eller en blanding og sjeldent vakre. Og noen er gringos. Inderne ble importert hit av engelskmennene da slaveriet opphørte rett etter 1833. Det fantes jo ikke svarte som frivillig ville jobbe på plantasjene lenger, så britene så seg rundt i Imperiet etter arbeidskraft. 150 000 indere ble sendt til Trinidad, og har siden satt sitt preg på samfunnet her. Blant annet har de altså hånd om storparten av handelsnæringa, noe som ikke er bare populært i resten av befolkninga. Men musikkbildet er preget av de svarte. Calypsoen stammer herfra og steel-pan musikken oppsto på Trinidad i forbindelse med at ex-slavene tok karnevalet i egne hender og utviklet det til det er i dag, Karibias beste! Vi har vært på en steelband konsert her i marinaen, men burde nok dra til SilverStars pan-yard for å få med oss det beste! Det har jeg fra Christer, en pensjonert professor i musikketnologi fra Stockholms universitet. Han har tilbragt 4 år på Trinidad for å kartlegge den lokale musikken og er vel det nærmeste man kommer en ekspert. Og i følge han er altså Silver Star det beste! Da vi hadde bestemt oss for å bli her over jul måtte vi finne ut hvordan jula skulle feires! Det ble planlagt argentinsk grilling på julaften. Den ene store forskjellen på argentinernes og våre grillparty er at maten blir bra hos Argenitinerne.. De setter sin ære i grillinga, med riktig mengde kull, riktig fordeling av kjøttet over varmen, de spruter vann på kullet når varmen må dempes og dekker til det ferdigstekte kjøttet med aviser i utkanten av grillen. Og ingen må komme og blande seg borti grillmesterens arbeid! For her griller ikke hver enkelt for seg, her er det en som styrer grillen, alle andre får holde fingrene fra fatet. Og alle bidrar med kjøtt som fordeles ut blant alle. Ezekiel var den selvskrevne grillmester, og maten ble helt super. Det var kylling, biff, tunfisk og pølser fra grillen. Dessuten poteter og salater av alle slag. Det ble et internasjonalt selskap med deltagere fra Norge, Argentina, Irland, Tyskland, Nederland og Søe-Afrika. Vi fikk med oss de fleste på å gå rundt juletreet, dvs. vi dannet to ringer rundt en av de pyntede stolpene som holdt taket oppe. Så ble det Glade Jul der alle sang på sitt språk, og Så går vi rundt om en enebærbusk på norsk.. Noen sto bare utafor og filmet og fotogragerte den merkelige forestillinga. Men vi hadde det veldig gøy! Første juledag fortsatte festen, denne gang med kalkun og svinestek etter irsk tradisjon. Så vi ble etterhvert stappmette på julemat! 2. juledag måtte vi derfor ut og røre på oss, og det ble en liten tur ut i regnskogen! Chaguaramas er en nasjonalpark, og det finnes endel stier man kan vandre på, med eller uten guide. Vi fulgte et lite bekkeleie og forserte bambusstammer, bregner og lianer som gjorde sitt beste for å redusere framkommeligheten. Stein prøvde å gå litt utafor bekkefaret, men måtte gi opp. For å komme fram måtte man hatt machete! Ingeborg hadde med det nye kameraet sitt og fotograferte i massevis. Jeg hadde faktisk vært ute på en tur tidligere også, da sammen med andre yachties og Trinidadianere. Den gang var det et "Hash House Harriers" arrangement som er en levning fra britiske soldater som var utplassert i koloniene. Det var folk i alle aldre, størrelser og kulører som deltok, over 100 tilsammen, og det var en slags blanding av orientering, turmarsj, terrengløp i lett studenterstil..Dvs. med ølservering og prisutdeling i ymse kategorier til slutt. Merking av løypa var gjort med papirstrimler fra en makuleringsmaskin. Så var det ekte trails og false trails. De første i løypa måtte derfor løpe endel lenger enn de som kom bak for å avsløre de falske. Det ble ropt "on on, on back, are you on.." Stammespråk som man etterhvert lærte. Nei nå må jeg avslutte for denne gang. Vi skal ut på en ny vandring i skogen. Så skal Ingeborg klippe håret mitt og jeg skal klippe Thorstein. Vi må prøve å unngå å få rastasveis selv om vi er i Karibia.. Gjertrud PS: Det var et lite jordskjelv her i går kveld, 5.2 på Richters skala. Båten rista litt, men ellers var det ikke noe som skjedde.