31 / July / 2010 På jakt etter nordavinden!

Ja tenk det, her er det nordavind vi vil ha! Etter at vi forlot stillebeltet har det vært vanskelig å bli klok på vær og vind. Vi laster ned værmeldinger og værkart, men ingenting stemmer.. Det så ut til å utvikle seg et lavtrykk med sirkulerende mønster borte ved Afrika-kysten, men den døde ut. Når vi skulle hatt vind fra sør kommer den fra øst osv. Nå har vi prøvd å saumfare det vi har av skriftlig materiale for denne overfarten. Vi snakket med mange erfarne Atlanterhavskryssere både på Kanariøyene og på Kapp Verde, men det har vært så mange sprikende forklaringer og vanskelig å vite hvem man skulle høre på. Det som er sikkert er at det går mange strømmer nordover i et belte sør for stillebeltet. Det ser vi på pilotkart for nord-Atlanteren (her er det angitt generelle værmønster for hver måned gjennom året). Angivelser for hvor man bør krysse stillebeltet og hvilke punkter man skal legge ruta gjennom varierer, og vi skjønner nå at det er veldig årstidsavhengig. Det som gjør denne årstia vanskelig er at stillebeltet ligger langt mot nord, og det er beltet mellom stillebeltet og Ekvator som er det mest problematiske. Det er ustabil vind, regnbyger og vindbyger og det blir krevende å holde båten på rett kurs. (Ingen rolige nattevakter da jeg har kunnet sette meg ned for å forfatte reisebrev..) Vi har etterhvert funnet ut at det som er mest ti å stole på er det verdenskartet vi har som viser hvor de store seilskutene seilte. De holdt seg langt mot øst et godt stykke sør for Kapp Verde, og la kursen mot vest først når de var veldig nær ekvator. Vi la kursen mer direkte mot mål, og endte opp med å bli fanget av nord og vetsgående strømmer som tok oss langt ut av kurs. Så, for to dager siden dreide vi mot øst igjen for å finne de sørgående strømmene som kan hjelpe oss. Summa summarum, det går sakte.. Det er ikke bedre av at bunnstoffet som skal holde båten fri for diverse vekster begynner å skrante.. Vi har dykket ned igjen for å sjekke om det var tilstanden på skroget som gjorde at vi hadde så dårlig framdrift, og der har vi nok også endel av forkløaringa. Klaser av rødbrune polypper eller hva jeg skal kalle det, som må ha kommet i løpet av de to ukene underveis. Sånne har vi aldri sett før, så de hører vel til i mer tropiske farvann. Vi fikk fjernet mye med skraping, men det ble ikke helt glatt igjen. Kanskje vi må ta en ny runde når forholdene ligger til rette. For med dårlig båtfart blir strømmene mye mer avgjørende for hvilken kurs vi kan holde. Nå har vi saumfart loggbka også for å se om vi har mye dårligere fart gjennom vannet nå enn før, og den taler sitt tydelige språk. Så selv om vi ikke så at skroget var særlig begrodd ved dykkeinspeksjon på Kanariøyene hadde vi sett det om vi hadde sjekka litt mer med loggboka. Det er også en lærdom! Første punkt på vedlikeholdslista når vi kommer over til Brasil blir derfor å få skrubba ned båten og lagt på nytt bunnstoff. Ellers kan jeg fortelle at vi antagelig har passert delfinhovedstaden i denne delen av Atlanterhavet. For tre dager siden var vi plutselig inne i et område der det kokte av delfiner så langt øyet kunne se. De hoppa i formasjon mange om gangen, og noen så ut til å drive speed-svømming. Det var også en ganske stor gruppe med niser i sqamme område, så det var vel noe der de kunne jakte på. Morsomt for oss å se i hvertfall! Og i forgårs hadde vi plutselig en stim av gullmakrell som fulgte båten en stund. Akkurat da hadde vi klart å surre fiskesnøret rundt rorbladet, selvfølgelig, så det ble kke til at vi fikk fisket opp noen. De sier den smaker så godt! Tror det var alt for denne gang! Gjertrud