4 / November / 2010 Oppbruddstemning i Jacare!

Stein kom hjem etter mer enn to uker på tur i USA. Med nattefrost og høststemning i Moses Lake. Og i kofferten hadde han mange ting med seg fra båtsjapper i Seattle. Bursdagsgave til meg, iPod! (og det i tillegg til hengekøya som jeg allerede hadde fått) og nytt og bedre stereoanlegg enn det gamle vi kjøpte på Leros. Men det viktigste, gjengeinnsatsene for generatoren kom dessverre ikke fram til adressa i Moses Lake.. Det offentlige postsystemet i USA er nok ikke like pålitelig som de befrakterne som har sendt pakker fra California til Skien på under ei uke! Vår nye argentinske venn, Ezequiel, prøvde å bistå ved å tråle mekaniker sjappene i Joao Pessoa for å finne helicoils (gjengeinnsatser) i dimensjon M9. Men selvsagt fant vi ikke det: De hadde både M8 og M10, men M9 var tydeligvis uvanlig. Så hjalp han oss med å prøve en nødreparasjon han har brukt med hell på sin gamle 2CV, epoxymasse på gjengene, men dessverre holdt det ikke til slutt. Vi får klare oss uten generatoren til vi kommer til Trinidad.. Som nevnt har vi fått nye venner, det er familien Sundblad fra Argentina på stålbåten SY Ypake! En tenåringsfamilie på langtur, som oss! Det var på tide for både Thorstein og Ingeborg å få tilbringe litt tid sammen med jevnaldrende. De er Ezequiel og Florence med Santiago på 18, Josefina på 13 og Pilar på 9. Og alle snakker engelsk til og med! Dagene har derfor bestått i noen byturer, mange badeturer til bassenget her (som ikke var så veldig spennende før man fikk noen å være sammen med der..), filmstunder i den ene eller den andre båten (actionfilm i den ene, romantiske filmer i den andre) noen økter med felles skolestund oppe ved marinakontoret og ellers prat, prat, prat... Flere runder med felles grilling har det vært også, det er tydeligvis en argentinsk spesialitet. En dag fikk vi en morgenstund med tevarianten "mate". Pilar, Ezequiel og Florence banket på baugspydet og kom ombord med kopp og termos. Koppen var halvfull med mate urter og ble fyllt med vann fra termosen. Så gikk koppen rundt fra munn til munn. Den ble stadig etterfyllt med vann for det var godt og vi var sju stykker i cockpiten. Vi drakk gjennom et metall sugerør som var stukket til bunns, og var det noen sykdommer blant oss skulle det ligge godt til rette for litt smittespredning. Men sånn er det mate skal drikkes og deles. Blir du budt på mate er det like mye en sosial invitasjon som å bli budt på drikke, og det er en stor fornærmelse å takke nei! Det er ikke egentlig te, men brygges på noen urter som finnes i Argentina og Uruguai. Det hele er en gammel indianerskikk som lever i beste velgående blant nåtias argentinere, selv om det jo er lite indianerblod igjen i sølvlandet. For å gjengjelde kulturutvekslinga laget jeg vafler en dag. Og de gikk ned på høykant hos argentinerne. Ved sånne anledninger er jeg glad vi har med vaffeljern! Sånn at jeg kan by på et lite stykke Norge til gjengjeld. Det blir godt mottatt, selv om det de fleste her i Brasil tenker på i forbindelse med Norge er bacalao! "Bacalao de Noruega é muito caro!" Det er så dyrt at det stort sett er utenfor rekkevidde forstår jeg. Her må de klare seg må den fra Portugal. Familien Sundblad dro videre forrige lørdag, og nå har vi fått farten opp også. Vi vil gjerne nå dem igjen, og de har allerede kommet til Fortaleza! I skrivende stund kan jeg oppsummere at vi har fått skrubbet rent skroget og lagt på et nytt lag med bunnstoff. Blått denne gangen, men pytt, pytt. Det var det de hadde. Vi har ligget inntil brygga oppe ved elvebredden i to dager, og alle har jobbet iherdig for å få en litt raskere båt uten gress, skjellkolonier og andre organismer som blindpassasjerer under vannlinja. Jeg må også nevne at det var et uvant syn som møtte oss på brygga vår for to dager siden. En annen norsk båt! Det var SY Freya som hadde kommet over fra Kapp Verde via Fernando de Noronha. Vi skal snakke mer med dem når vi kommer på plass ved brygga vår igjen. Det er to herrer på tur, en trondhjemmer til og med! Det er alltid artig å treffe folk som snakker språket vårt ikke minst! Men så skal vi også bestille diesel, vaske klær og gjøre de siste forberedelser. Så kommer vi forhåpentligvis avgårde i helga. Gjertrud