25 / April / 2011 Farvel til Antillene, velkommen Bahamas!

Det er mange slags vær her ute på havet, stekende hett og styrtregn, overskyet eller klart. Ofte er det skyformasjoner vi kan studere og tolke. Haugskyer, fjærskyer, makrellskyer, squallskyer! I dag har vi hatt litt av alt, men i følge varslet som vi har lastet ned over satelitt skal det bli roligere og mer stabilt framover. Det hadde vært fint nå som vi venter besøk! Nå har vi forlatt Antillene og er kommet til Bahamas. Valgte å passere Turks & Caicos både pga at vi måtte holde ruta, og fordi det blåste temmelig hardt da vi passerte. Stoppa såvidt på Mayaguana for at Stein skulle få tatt et telefonmøte med Moses Lake. Det er omtrent 100 nm igjen til George Town hvor vi skal treffe Marit om noen dager. På Mayaguana gikk vi for første gang innafor et ringrev og fikk kjenne litt på spenninga med å navigere forbi korallhodene som vi visste var der. Ingeborg og Thorstein i baugen, Stein inne ved kartbordet og jeg til rors. Det gikk bra, og så fikk vi sove rolig ei natt igjen, på anker, etter ei uke underveis med nattevakter og endel urolig sjø. Nå seiler vi avsted i passe fart, omtrent 5 knop, og bølgene er til å leve med. Dagene som vi har vært underveis denne gangen har delvis vært lange og avslappende eller bare blitt borte i vakter og soving. De lange dagene leser vi mesteparten av tia, bare avbrutt av at vi sjekker framdrift i forhold til kartet, laster ned mail og prøver å skrive litt. Vi er blitt vant til dette nå. Døgnrytmen tilpasset dagslyset og vaktsystemet. Måltider tilpasset hvor mye bevegelse det er i båten, ikke på grunn av sjøsyke, men av rent praktiske grunner. Havregrøt er for eksempel ofte et bra alternativ når det er litt sjø, men ikke mer enn at jeg kan snu meg nede på kjøkkenet. Enhåndsmat.. Jeg har ikke skrevet noe siden vi lå på Martinique. Etter noen dager der i EUs utpost mot vest dro vi videre. Martinique har tydelig mer offentlige penger til rådighet enn øyene lenger sør, og vi kan jo undres om de har det bedre enn innbyggerne på St. Lucia eller Grenada. Selvstendighet og offentlig fattigdom, eller franske styresmakter og fine veisystemer, skoler og helsestell. Etter Martinique dro vi videre nordover. Vi hadde tenkt å stoppe på Dominika også, men etter at vi begynte å se nøyere på kartet innså vi at det måtte gjøres prioriteringer om vi skulle nå fram til Bahamas i tide. Man rekker uansett ikke alt, og stopper vi først et sted vil vi ha tid til å se mer enn havna. English Harbour og Nelsons Dockyard på Antigua sto høyt på Steins ønskeliste, og siden han er den som har vært minst tilstede i det siste valgte vi å hoppe over det som lå i mellom og gå direkte dit. Stein og jeg hadde vært der en gang tidligere, da vi var på cruise med RCCL for å oppleve solformørkelsen i februar 1998. Å komme dit i egen båt måtte være ganske fantastisk! Husene fra Nelsons tid står der ennå, oppussede og fine, tatt i bruk som restauranter og til fasiliteter for gjester som oss. Det er et flott anlegg og inkluderer også et museum som forteller bl.a. om Nelsons tid. I 1998 fant vi en kuriositet blant gjenstandene i utstillinga, ei Telemarkssølje! Visstnok ei som Nelson hadde fått med seg da han hadde vært i et bryllup i Norge.. Sølja var ikke der lenger nå, men om det skyldes at man ikke lenger er så sikker på hvor den kom fra eller om den ikke lenger passer inn i utstillinga vet vi ikke. Siden i 1998 har Stein lurt på om det kan stemme at Nelson noen gang var i bryllup i Norge. Det har han i hvertfall ikke lest noe annet sted.. Uansett, det var fint å komme tilbake til Antigua. Kjempedyrt, med mange hundre kroner i avgifter for de to døgnene vi var der. De sier et blir dyrere og dyrere jo lenger nord i Karibia vi kommer, og så langt stemmer det også med vår erfaring! Undrveis mot Antigua passerte vi også Montserrat, øya som har hatt flere vulkanutbrudd i de siste par tiårene. Vi så ennå det steg røyk ut av krateret på den akttive vulkanen. Det er visstnok mulig å besøke nordsia av øya, som nå har bltt administrasjonssentrum. Vi får se om det passer sånn når vi kommer sørover igjen. Etter Antigua dro vi videre en dagsetappe til St. Martin. Ankret opp utafor Marigot på knallturkis vann! Vi bare måtte uti og bade! Da Ingeorg og jeg vakkert og vel var kommet ombord igjen så Thortein en lang mørk skygge gli under båten.... Hai! Senere fikk vi høre at andre hadde observert tre haier samtidig! Javel, så var det sikkert noen uskyldige sykepleierhaier, Nurse sharks, men allikevel! Og det er ikke bare vi som skvetter litt av sånt: En morra hørte vi ei litt forvilt dame på VHF radioen som skulle vært inne for å sjekke inn. Men nå lå det en to meter lang barracuda og lurte under båten hennes! Hun ba om å få utsette innsjekkinga litt, for nå turte hun ikke gå i gummibåten! Denne øya er heller ikke stor, men allikevel delt i en fransk og en nederlansk del! Som et minne fra den tia da europeerne ble enige om hvordan Karibia skulle deles. Oppryddinga etter kolonitia er liksom ikke helt ferdig ennå! Det blir spennene å følge med på skjebnen til disse øyene nå som vi har lært dem litt å kjenne. En ting vi hadde hørt og lest om før vi dro var at man kanskje ville komme til å oppleve omvendt diskriminering som hvite gjester i disse landene. Det kan vi med hånda på hjertet si at vi ikke har opplevd! Det har bare vært vennlighet og hjelpsomhet hele veien! Kanskje har vi av og til blitt snytt litt på prisen, men på den annen side har vi også opplevd at de har strekt seg langt for det motsatte. På St. Martin prøvde immigrasjonsoffiseren å foreslå alternatie ankringsplasser, siden det var avgiftsbelagt akkurat der vi hadde lagt oss. Inne i lagunen var det gratis! Og på Grenada ble dama bak disken blek da jeg mente jeg hadde gitt henne en større seddel enn det hun trodde. Hadde jeg ikke vært så sikker hadde det fått passere utenat jeg sa noe, og da jeg skjønte at hun selv måtte betale det om hun ga meg tilbake og kassa ikke stemte sa jeg selvsagt at det var greit! Men da vi nesten var ferdig med måltidet kom hun bort med de 20 ECdollarene, 40 kroner. Hun hadde satt i gang med et ekstra kassaoppgjør for å finne ut om jeg hadde rett, og kom selv bort og ba om unnskyldning. Bedre service forventes ikke fra et pizzasted på et kjøpesenter! Det foregående ble skrevet 1. april, men har av forskjellige grunner ikke blitt lagt ut før. Om få dager drar vi hjem til Norge en tur, men kanskje rekker jeg å skrive om ukene på Bahamas før det. Det har i hvertfall vært herlig blant sparsomt befolkede småsamfunn på Exuma Cays, og nå har vi kommet til Nassau.